torsdag 15. november 2007

Tur til Hafjell 9. til 11. november

Jess...da har jeg, etter hardt arbeid og mye slit, fått lagt inn bilder fra den mye omtalte Hafjellturen vår forgie helg, så da tenkte jeg å dele noen av de opplevelsene vi hadde der med dere som ønsker = )

Det har seg nemlig slik at min far (Geirebassen) jobber i et firma. Firmaet han jobber i har en hytte/leilighet. Hytta/leiligheten som firmaet til far (Geirebassen) eier ligger i nettopp...Hafjell! Dermed bestemte vi oss for å låne denne leiligheten og dra til fjells. Det var mye om og men når det gjalt hvem som ville være med. Resultatet ente med denne listen over deltagere (rangert fra eldst til yngst...ikke for å være slem...næhæi!):
  • Mamma (også kjent som Solveig)
  • Pappa (Også kjent som Geirebassen...eller bare Geir)
  • Kjetil
  • Øyvind
  • Min kjære (også kjent som Caroline)
  • Meg...Arne
  • Og sist, men ikke minst...eller...det er han jo! Runar!
Vi dro avgårde fra Frogner ca klokken 17.00 på fredag og var framme i leiligheten rundt 19.00. Men før vi dro opp på leiligheten dro vi innom den lokale Kiwibutikken på hafjell, og det må sies at jeg ble meget skuffet og forferdet da jeg så at hyllene i denne butikken var røde...og ikke grønne som er den vanlige kiwifargen...menmen! Ihvertfall...da vi handlet inn litt mat til helgen dukket det plutselig opp en kraftig, skjeggete, men alikevel glad fyr opp rundt hjørnet på den ene hyllereolen! Da jeg så denne personen fant jeg fort ut at det var noe kjent ved han...det var nemlig...

MARTIN DEN SANNE!

Jeg fikk etterhvert vite at det var planlagt at han skulle møte oss på kiwien med røde hyller...men det ble alikevel en gladnyhet da jeg også til slutt fikk del i nyheten!

Da handleturen var over satt vi kurs mot leiligheten som ligger midt i skibakken i Hafjell. Den første kvelden gikk med på å sjekke ut fasilitetene i leiligheten...senga var vel den vi brukte mest tid på, men før den tid spiste vi en bedre dose med kveldsmat og snakka og koste oss.











Det sies at et bilde kan si mer enn tusen ord...så da prøver jeg meg på å snakke i bilder...delvis bokstavelig talt. Så videre kommer noen bilder med små kommentarer.


LØRDAG


Dagen derpå var det en meget stille, fredelig og flott morgen. Været var bra og humøret på topp...så alt var duket for en fantastisk dag!



Vi spente på oss joggaskoa og alt for stort ullundertøy og la avgårde på en aldri så liten fjelltur.


Det har seg slik at noen mennesker har litt mer energi enn andre. Dette kan føre til mange sprelske øyeblikk som du kan se noen av videre:













Etterhvert som man begynner å bli litt eldre blir balansen som regel litt dårligere. Dette gjør at det kan være vanskelig å gå alene på glatte veier så man trenger noen å støtte seg til.




Med en gang støttejulene ble koblet fra skjedde det noe grufult...og pappa fikk en smertefull lærepenge!



Her startet ligretto karrieren til mamma og pappa. Dette spillet ble veldig populært i løpet av turen. Store deler av siste kvelden ble brukt til å spille. Stemningen ble etterhvert meget god, og lydnivået dertil





Litt utpå dagen sto pappa for vaffelsteking...til stor glede hos hans sønner...hvertfall noen av dem:D

Før vi gikk løs på utvasking satt vi oss å så litt på cupfinalen...







Og feiret alle fedres store dag!







Noen er litt mer ivrig enn andre til å komme seg til bords og setter igang uten resten ; )





Noen tok seg tid til å lese litt på turen...men man fikk ikke alltid fri fra paparatsiene ; )







Her er gruppebildet av turgjengen!

(Marin burde også fått plass her, han var et flott

innslag i helgen)


Takk for en flott tur! ; )

4 kommentarer:

Anonym sa...

Halla!

Fin oppdatering A-B!

Moro å se litt kjentfolk asså! Ser ut som om dere hadde det bra også!

Kjenner jeg fikk lyst på marsipankake nå! Ååhh, det hadde vært deilig!

Vi prekæs!

Arne sa...

Kan tenke meg det er kos å se gamle kjente! ; )

Hoho! marsipankaka var god! Finnes det ikke marsipankake i Thailand da? ; )

Snakkes vettu ;)

Anonym sa...

DU sier så mye rart du arne, og SKRIVER! Kjekt å lese innlegget ditt og føle at jeg gjennopplever turen bare med DiNE øyne. trukke marsipankaker overlever tailand asså. d blir bare til en våt dam! HAHA!

Hilsen Caroline

Arne sa...

hehe! Turen blir nok en smule merkelig gjennom mine øyne og gjennom mine tanker...; )Sant...men tenkte kanskje de hadde spesial laget marsipan ; D

Takk for kommentar...veldig kosselig <3

Bloggarkiv